Styrer vi teknologien - eller styrer den oss?

Jeg har meldt meg på min andre MOOC ( Massive Open Online Course ),  med tittelen E-learning and digital cultures. Kurest er i regi av The University of Edinburgh. Klassen er på 40.000 studenter!, så det må man jo virkelig kalle massiv. Vi blir oppfordret til å blogge om det vi lærer og det er det jeg gjør nå. Burde selvsagt blogget på engelsk, men trengte å bearbeide dette på norsk først.

Temaet er teknologisk determinisme. Tenknologisk determinisme er en filosofisk teori som hevder at det er teknologien som styrer endringer i samfunnet. Når en ny teknologi kommer til, tilpasser mennesker seg og  forandrer sin adferd. Når f.eks. tven kom, begynte folk å sitte inne i hver sine stuer istedet for å møtes, det fikk store samfunnsmessige konsekvenser. I teknologisk derterminsme reduseres mennesker til mer eller mindre passive mottakere som viljeløst følger den teknoogiske utviklingen. 

Invendingene mot teknologisk derterminisme er mange. De fleste vil hevde at samfunnsutviklingen styres av et mye mer komplekst bilde, der teknologien virker i samspill og vekselvirkning med mennneskenes møte med teknologien. Mennesker har en fri vilje og  menneskers valg vil også være med på å styre utviklingen. Er det ikke heller slik at vi alle er med på å forme den teknologiske utviklingen gjennom hvordan vi tar ibruk den nye teknologien? Kanskje har vi alle et ansvar for å ta ny teknologi i bruk på en konstruktiv og positiv måte? 

Selv om de færreste tror på en rendyrket teknologisk determinisme, er elementer av determinisme høyst levende på mange områder, også i skole og utdanning. Jeg tror det er ganske vanlig i skolen å se på utvikling og nyvinninger som noe uungåelig, som man må forholde seg til, enten man vil eller ikke. Determinismen er ikke nødvendigvis negativt. Mange lærere er positive til det nye og alt den gjør for å effektivisere arbeidet vårt. Lærergjerningen forblir den samme, mens teknologien kommer å påvirker den på godt og vondt. Den hjelper oss til å organisere, kommunisere og tilrettelegge bedre, men den forandrer ikke noe grunnleggende ved lærerrollen. Determinismen reduserer oss til å være forbrukere av teknologi. I motsetning til determinisme kan man tenke seg at det er lærerne og elevene som skaper utviklingen gjennom den måten de velger å ta teknologien i bruk. Alle de gode ideene som skapes rundt på skolene, deles og utprøves, former  utviklingen vel så mye som platformen og maskinen læringsaktivitetene utformes på? 

Åpne klasserommet for verden utenfor!

Ville det ikke være gøy hvis  klassen din kunne samarbeide med klasser i andre deler av verden?

Her får du lenker til flere nettsteder som er laget for å koble klasser og prosjekter på tvers av landegrensene:

ePals: Colleborate about Project-Based Learning 

Skype education:Connecting classrooms in the world

eTwinning: Connect to schools in Europe
iEARN: Learn with schools in 130 countries

Hva kan være viktigere enn å gi elevene et globalt perspektiv? Verden idag blir stadig mer globalisert og mennesker på tvers av kontinenter mer avhengig av hverandre. Skal vi skape en bedre verden må vi jobbe sammen.  Elever bør få oppleve autentisk samarbeid med elever i andre kulturer for å bli forberedt til å leve og virke i en globalisert verden. Den moderne teknologien gir oss mulighetene! Sammen blir vi smartere! 

Hva med et gratis kurs på Stanford eller Princeton?

 Idag har jeg gitt tilbakemelding til en lærer fra Saudi Arabia som vil begynne med eleventreprenørskap, til en skoleleder i Russland som skal utvikle engelskkurs og en amerikaner som vil utvikle et onlinekurs for flygere. Utrolig spennende!

Hvorfor? Jeg er med på et onlinekurs på Stanford University. Kurset heter:Designing a new learning environment har rundt 6000 deltagere fra hele verden og er gratis!  Kurset er på 10 uker og det forventes 3-5 timers innsats i uka.

Det er en trend blant mange av verdens toppuniversiteter å tilby gratis online kurs, også kalt MOOC, massive online open courses.  Mange av kursene har flere titusen deltagere. Se her:  Coursera, edX, Udacity  for oversikt over kurs som tilbys. 
Dette gir enestående tilgang for folk fra hele verden til utdannelse på toppnivå. 
The Year of th MOOC, New York Times

Etter jul skal jeg begynne på dette kurset E-learning and Digital Cultural på The University of Edingburgh, det er åpent for alle!


Her forklarer en av professorene på Stanford hvordan de tenker rundt Online Education.
. 

Hva vil du oppnå med bruk av IKT i skolen?

Det blir kjøpt inn mye flott IKT utstyr og alle roper på digital kompetanse. Men bevisstheten om hvorfor vi bruker IKT, og hva vi vil oppnå med det, er ofte merkelig lav. IKT satsningen kan få totalt forskjellig utrykk på fra skole til skole. To ulike måter å tenke IKT på er muligens noe av årsaken til dette.

Den ene retningen satser på å bruke IKT til å effektivisere det daglige skolearbeidet. Oppgaver som kunne vært gitt i en bok eller på et ark, gis digitalt. Fordelene ved det er mange. Elevene får raskere respons og læreren kan følge elevens utvikling. Elevenes oppgaver kan forholdsvis enkelt tilpasses den enkelte elev og mange elever opplever det mer lystbetont å jobbe digitalt.  Det utvikles stadig bedre verktøy for å jobbe på denne måten. Elevene kan være selvstendige og lære seg nytt lærestoff ved å følge sin egen progresjon, skritt for skritt. Eksempel på denne måten å jobbe på er: Kahns Academy. Her ser elevene  instruksjonsvideoer, løser oppgaver som de må klare for å gå videre til neste nivå.. På denne måten kan hver elev sitte med hver sin pc og jobbe i sitt tempo og på denne måten lære seg det som kreves for å bestå en test og oppnå læringsmålene. 

Den andre retningen tar utgangspunkt i kommunikasjon, samarbeid og deling. Man fokuserer på alle mulighetene Internett gir for å lære av andre. Når verdens samlede kunnskap og ekspertise er tilgjengelig med et tastetrykk, må skolen utnytte alle mulighetene for læring dette gir.  Elevene kommer til skolen nysgjerringe og lærelystne, de bør gis virkelige problemer de skal samarbeide om å løse. De skal  oppleve at skolen er relevant og har sammenheng med resten av livet deres, og der har teknologien en stadig større plass. Læreren er veileder  i informasjonsflommen og gir eleven de beste digitale verktøyene for å samarbeide. Elevene blir oppmuntre å lære av elever i sin egen klasse, men også av mennesker i resten av verden. Elevene samarbeider om å løse problemer, og bruker digitale verktøy til å presentere resultatene, for læreren, klassen...og kanskje resten av verden? Prosjektbaserte oppgaver er eksempel på denne måten å satse på. Men også blogging, diskusjonsforum, sosiale medier, Youtube osv. passer inn i denne måten å tenke rundt IKT i skolen.

Hvilken av de to måtene å tenke IKT på mener du er viktigst?
Heldigvis trenger vi ikke velge, og mye IKT arbeid er en blanding av de to retningene. 
Bevissthet rundt hvilken retning man går i, vil uansett være viktig.

Les denne boken: Why school, Will Richardson



  

iPad i spesialundervisning

Mye tyder på at iPad fungerer meget godt i spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det er mange grunner til det.

iPaden er intuitiv og lett å forstå. Elevene får både visuell og auditiv støtte, i tillegg til å jobbe taktilt. Applikasjonene er som regel interaktive, motiverende, lekpregede og gir raske tilbakemeldinger.

iPaden er lett å ta med seg, trenger ingen pålogging, batteriet varer hele dagen og iPaden starter opp med en gang du skrur den på. Det oppstår sjelden tekniske feil på en iPad. Disse praktiske faktorene vil for mange elever innebære enorm effektivisering av arbeidstiden.

Mange av verktøyene som er viktige for dyslektikere er innebygget i iPaden. Den har talesyntese dvs. at den leser opp tekst for deg, den har talegjennkjenning, dvs. at den kan skrive ned det du sier til den. Les her for innstillinger. 

Oppsiktsvekkende resultater er oppnådd med bruk av iPad i arbeidet med autister og barn med kommunikasjonsvansker. iPaden brukes som en talemaskin. Se dette klippet der foreldre og lærere forteller Hvordan iPad kan forandre livet til barn med autisme

Se hvordan Max diskuterer mat og bestevenner ved hjelp av iPad:

Det må nevnes at utvalget av applikasjoner foreløbig er mye dårligere på norsk enn engelsk.

Fra Special needs.com: "The iPad might not have been designed as a therapeutic or educational tool, but it certainly works incredibly well as one.  Music apps help promote creative expression or can help relax individuals with special needs.  Speech therapy apps help aid a speech therapist or can be used by parents to reinforce the concepts at home.  Math apps teach math concepts, and spelling and reading apps aid children through what they learn in school.  The process of tapping the screen also improves eye coordination and fine motor skills.

iPad apps also help behavior modification, both at home and within the community.  Some apps create checklists for chores or other daily events and schedules, while other apps help children understand their emotions and regulate them.  These apps typically provide some auditory and visual feedback, which is highly motivating for individuals with special needs." Les mer 

Les denne bloggen:

iPad i skolen

Hva er omvendt undervisning?

Omvendt undervisning (flipped classroom) er en trend som brer om seg.
Hva går omvendt undervisning egentlig ut på?

En stor del av tiden på skolen i mange klasserom går med til at læreren gjennomgår og forklarer fagstoff for elevene. Formidlingen foregår i samlet gruppe og vil treffe noen elever, være for lett for noen og for vanskelig for andre. Ofte blir elevene satt til å løse oppgaver som hjemmearbeid. Elevene blir sittende alene med vanskelige oppgaver, de husker kanskje ikke hva læreren forklarte, eller de forsto det ikke.

Omvendt undervisning snur det hele på hodet. Elevene sitter hjemme og ser på filmsnutter der fagstoffet blir gjennomgått. På skolen brukes tiden til å løse oppgaver, der har elevene mulighet til å samarbeide med andre elever og de kan få hjelp fra læreren. 

Filmsnuttene kan læreren lage selv ved bruk av program der du tar opp skjermbilder samtidig som du snakker. Eks. på program som kan bukes Screencast
 Opplæringsvideo screencast
Man kan også bruke videoer andre har laget og lagt ut til fri bruk. For eksempel: Matematikksnutter fra Skranevatnet

Filmene kan elevene se så mange ganger de føler behov for. De kan stoppe dem, spole tilbake osv. Noen lærere legger også inn noen kontrollspørsmål, en liten oppgave, quiz eller lignende. På itslearning (eller andre læringsplattformer) kan læreren sjekke at alle har sett filmen før timen. 

De fleste eksemplene på omvendt undervisning er innenfor matematikk. Det vil selvsagt også være mulig å bruke denne tankegangen i andre fag. Se hvordan Stine Gaaseide Røsås Liseth på Apeltun skole i Bergen legger opp engelsk undervisningen:

Bergenslæreren Elisabeth Engum er en lærer som har jobbet med omvendt undervisning en stund og fått mye oppmerksomhet rundt sitt arbeid. Les hva hun skriver om omvendt undervisning.
Elisabeth Engum skriver om omvendt undervisning

The future starts now