eTwinning: Connect to schools in Europe iEARN: Learn with schools in 130 countries Hva kan være viktigere enn å gi elevene et globalt perspektiv? Verden idag blir stadig mer globalisert og mennesker på tvers av kontinenter mer avhengig av hverandre. Skal vi skape en bedre verden må vi jobbe sammen. Elever bør få oppleve autentisk samarbeid med elever i andre kulturer for å bli forberedt til å leve og virke i en globalisert verden. Den moderne teknologien gir oss mulighetene! Sammen blir vi smartere!
Idag har jeg gitt tilbakemelding til en lærer fra Saudi Arabia som vil begynne med eleventreprenørskap, til en skoleleder i Russland som skal utvikle engelskkurs og en amerikaner som vil utvikle et onlinekurs for flygere. Utrolig spennende!
Hvorfor? Jeg er med på et onlinekurs på Stanford University. Kurset heter:Designing a new learning environmenthar rundt 6000 deltagere fra hele verden og er gratis! Kurset er på 10 uker og det forventes 3-5 timers innsats i uka.
Det er en trend blant mange av verdens toppuniversiteter å tilby gratis online kurs, også kalt MOOC, massive online open courses. Mange av kursene har flere titusen deltagere. Se her: Coursera, edX, Udacity for oversikt over kurs som tilbys. Dette gir enestående tilgang for folk fra hele verden til utdannelse på toppnivå. The Year of th MOOC, New York Times Etter jul skal jeg begynne på dette kurset E-learning and Digital Cultural på The University of Edingburgh, det er åpent for alle!
Her forklarer en av professorene på Stanford hvordan de tenker rundt Online Education. .
Det blir kjøpt inn mye flott IKT utstyr og alle roper på digital kompetanse. Men bevisstheten om hvorfor vi bruker IKT, og hva vi vil oppnå med det, er ofte merkelig lav. IKT satsningen kan få totalt forskjellig utrykk på fra skole til skole. To ulike måter å tenke IKT på er muligens noe av årsaken til dette. Den ene retningen satser på å bruke IKT til å effektivisere det daglige skolearbeidet. Oppgaver som kunne vært gitt i en bok eller på et ark, gis digitalt. Fordelene ved det er mange. Elevene får raskere respons og læreren kan følge elevens utvikling. Elevenes oppgaver kan forholdsvis enkelt tilpasses den enkelte elev og mange elever opplever det mer lystbetont å jobbe digitalt. Det utvikles stadig bedre verktøy for å jobbe på denne måten. Elevene kan være selvstendige og lære seg nytt lærestoff ved å følge sin egen progresjon, skritt for skritt. Eksempel på denne måten å jobbe på er: Kahns Academy. Her ser elevene instruksjonsvideoer, løser oppgaver som de må klare for å gå videre til neste nivå.. På denne måten kan hver elev sitte med hver sin pc og jobbe i sitt tempo og på denne måten lære seg det som kreves for å bestå en test og oppnå læringsmålene.
Den andre retningen tar utgangspunkt i kommunikasjon, samarbeid og deling. Man fokuserer påalle mulighetene Internett gir for å lære av andre. Når verdens samlede kunnskap og ekspertise er tilgjengelig med et tastetrykk, må skolen utnytte alle mulighetene for læring dette gir. Elevene kommer til skolen nysgjerringe og lærelystne, de bør gis virkelige problemer de skal samarbeide om å løse. De skal oppleve at skolen er relevant og har sammenheng med resten av livet deres, og der har teknologien en stadig større plass. Læreren er veileder i informasjonsflommen og gir eleven de beste digitale verktøyene for å samarbeide. Elevene blir oppmuntre å lære av elever i sin egen klasse, men også av mennesker i resten av verden. Elevene samarbeider om å løse problemer, og bruker digitale verktøy til å presentere resultatene, for læreren, klassen...og kanskje resten av verden? Prosjektbaserte oppgaver er eksempel på denne måten å satse på. Men også blogging, diskusjonsforum, sosiale medier, Youtube osv. passer inn i denne måten å tenke rundt IKT i skolen.
Hvilken av de to måtene å tenke IKT på mener du er viktigst? Heldigvis trenger vi ikke velge, og mye IKT arbeid er en blanding av de to retningene. Bevissthet rundt hvilken retning man går i, vil uansett være viktig. Les denne boken: Why school, Will Richardson
Mye tyder på at iPad fungerer meget godt i spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det er mange grunner til det.
iPaden er intuitiv og lett å forstå. Elevene får både visuell og auditiv støtte, i tillegg til å jobbe taktilt. Applikasjonene er som regel interaktive, motiverende, lekpregede og gir raske tilbakemeldinger.
iPaden er lett å ta med seg, trenger ingen pålogging, batteriet varer hele dagen og iPaden starter opp med en gang du skrur den på. Det oppstår sjelden tekniske feil på en iPad. Disse praktiske faktorene vil for mange elever innebære enorm effektivisering av arbeidstiden.
Mange av verktøyene som er viktige for dyslektikere er innebygget i iPaden. Den har talesyntese dvs. at den leser opp tekst for deg, den har talegjennkjenning, dvs. at den kan skrive ned det du sier til den. Les her for innstillinger.
Oppsiktsvekkende resultater er oppnådd med bruk av iPad i arbeidet med autister og barn med kommunikasjonsvansker. iPaden brukes som en talemaskin. Se dette klippet der foreldre og lærere forteller Hvordan iPad kan forandre livet til barn med autisme
Se hvordan Max diskuterer mat og bestevenner ved hjelp av iPad:
Det må nevnes at utvalget av applikasjoner foreløbig er mye dårligere på norsk enn engelsk.
Fra Special needs.com: "The iPad might not have been designed as a therapeutic or educational tool, but it certainly works incredibly well as one. Music appshelp promote creative expression or can help relax individuals with special needs. Speech therapy appshelp aid a speech therapist or can be used by parents to reinforce the concepts at home. Math appsteach math concepts, andspelling and reading apps aid children through what they learn in school. The process of tapping the screen also improves eye coordination and fine motor skills.
iPad apps also help behavior modification, both at home and within the community. Some apps create checklists for chores or other daily events and schedules, while other apps help children understand their emotions and regulate them. These apps typically provide some auditory and visual feedback, which is highly motivating for individuals with special needs." Les mer
Omvendt undervisning (flipped classroom) er en trend som brer om seg. Hva går omvendt undervisning egentlig ut på? En stor del av tiden på skolen i mange klasserom går med til at læreren gjennomgår og forklarer fagstoff for elevene. Formidlingen foregår i samlet gruppe og vil treffe noen elever, være for lett for noen og for vanskelig for andre. Ofte blir elevene satt til å løse oppgaver som hjemmearbeid. Elevene blir sittende alene med vanskelige oppgaver, de husker kanskje ikke hva læreren forklarte, eller de forsto det ikke. Omvendt undervisning snur det hele på hodet. Elevene sitter hjemme og ser på filmsnutter der fagstoffet blir gjennomgått. På skolen brukes tiden til å løse oppgaver, der har elevene mulighet til å samarbeide med andre elever og de kan få hjelp fra læreren. Filmsnuttene kan læreren lage selv ved bruk av program der du tar opp skjermbilder samtidig som du snakker. Eks. på program som kan bukes Screencast Opplæringsvideo screencast Man kan også bruke videoer andre har laget og lagt ut til fri bruk. For eksempel: Matematikksnutter fra Skranevatnet
Filmene kan elevene se så mange ganger de føler behov for. De kan stoppe dem, spole tilbake osv. Noen lærere legger også inn noen kontrollspørsmål, en liten oppgave, quiz eller lignende. På itslearning (eller andre læringsplattformer) kan læreren sjekke at alle har sett filmen før timen. De fleste eksemplene på omvendt undervisning er innenfor matematikk. Det vil selvsagt også være mulig å bruke denne tankegangen i andre fag. Se hvordan Stine Gaaseide Røsås Liseth på Apeltun skole i Bergen legger opp engelsk undervisningen:
Bergenslæreren Elisabeth Engum er en lærer som har jobbet med omvendt undervisning en stund og fått mye oppmerksomhet rundt sitt arbeid. Les hva hun skriver om omvendt undervisning. Elisabeth Engum skriver om omvendt undervisning
Vi utdanner mennesker først og fremst med tanke på fremtidig arbeidsliv, men også med tanke på å mestre livet generelt. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vil være de viktigste å inneha i det 21 århundre? Dette må være det viktigste spørsmålet for alle oss som jobber med utdanning.
Verden er i fundamental forandring. Forandring skjer på flere områder. Vi lever i en globalisert verden, der økonomiene i de ulike deler av verden er tett sammenvevd. Verden er blitt "mindre" og det er enkelt for mennesker å være i kontakt med hverandre, hvor som helst og når som helst.
En annen viktig endring er at alle mennesker må være forberedt på å lære hele livet. Mange må skifte jobb, etterutdanne seg, omstille seg osv. De fleste arbeidsgivere krever stor fleksibilitet og læringsvilje av sine arbeidstakere. Livslang læring - lære hele livet.
Kreativitet, selvstendighet, initiativ og evne til å "tenke utenfor boksen" er egenskaper som er verdsatt og etterspurt i arbeidslivet. Rutinejobber, der du bare gjør det du blir fortalt, er stort sett erstattet av maskiner.
Det blir også forventet at du kan samarbeide med dine nærmeste medarbeidere, men i vår globaliserte verden, forventes det selvsagt også at du kan samarbeide med mennesker fra andre kulturer.
Hva gjør skolen for å forberede elevene på den virkeligheten de skal ut i?
Hvilke ferdigheter bør skolen fremelske for å gjøre elevene i stand til å mestre sitt liv i det 21 århundret?
Dette handler ikke bare om å pøse på med flere digitale tavler, datamaskiner og iPader.
Dette handler om pedagogikk og om hva slags oppgaver elevene blir satt til å løse
Ferdigheter som vil være viktige i det 21 århundre:
- evne til samarbeide med alle typer mennesker
- evne til å tenke selvstendig, kreativt og "utenfor boksen"
- evne til kritisk tenkning og problemløsning
- evne til fleksibilitet og læring
Elevene må få oppgaver der ferdighetene får utvikle seg. Disse ferdighetene trenes ikke når elevene sitter og hører på læreren forelese, eller ved lærerstyrte individuelle oppgaver. Uansett hvor mye IKT vi bruker, hjelper det lite hvis svaret er gitt og opplegget lærerstyrt.
Elevene bør helt fra de er små få åpne oppgaver der de må samarbeide og være kreative for å finne løsninger. Det er her teknologien kommer inn i bildet. Film, bilder, presentasjoner, blogger, wikier osv. er fantastiske verktøy elevene må få bruke til å løse spennende, problembaserte oppgaver lærerne gir dem. Læreren har verktøyene som behøves for å gi rammene og følge opp arbeidet underveis gjennom læringsplattformene.
Et begrep som stadig oftere dukker opp i forbindelse med IKT og læring er : Personlig læring. Jeg har lest endel om dette og skriver her om hvordan jeg forstår begrepet. Personlig læring er en tilnærming til læring som kan best sammenlignes den læringen som forgår når vi skal lære oss en ny hobby. Vi tar utgangspunkt i noe vi er interessert og engasjert i. Vi opsøker ulike kilder, stiller spørsmål til andre med samme hobby og vi melder oss kanskje inn i en klubb. Med andre ord, vi lærer i interaksjon med andre. Læringen er lystbetont og lekpreget, vi kan selv velge på hvilken måte vi ønsker og lære på. Læringen oppleves relevant og vi opplever selvsagt personlig eierskap til det vi lærer. Vi deler mer enn gjerne med oss av det vi selv kan og deltar gjerne for å bidra til at andre får glede av den samme hobbyen. Kan læring på skolen foregå på denne måten? Tenk å få gå på en skole der læring tar utgangspunkt i noe du er interessert og engasjert i, noe du opplever som relevant i ditt liv. Tenk å få gå på en skole der du får lære sammen med andre, også mennesker på andre steder i verden. Tenk om læring kan oppleves lystbetont, at du føler personlig eierskap til det du lærer. Tenk om læringen er så engasjerende at du føler behov for å dele med andre og delta i et felleskap der alle lærer mer. Kan de nye teknologiske verktøyene hjelpe oss til å skape personlig læring? Jeg tror det. Innenfor gitte rammer må elevene settes fri til å utforske, skape, dele, samarbeide og lære. Det er en ny kultur for læring. Det er livslang læring. Fra senter for IKT i utdanningen: http://www.uninettabc.no/content/8976/ Personlig læring og PLE
Personal Learning Environment (PLE) er et begrep som får stadig større oppmerksomhet i litteratur og i diskusjon om IKT og læring. PLE er mer et begrep enn et konkret produkt. Det eksisterer ikke noen enhetlig definisjon av PLE som alle enes om, men en del fellesnevnere er det.
Først og fremst er det verd å merke seg
Personal - det er en personlig læringsomgivelse. Det indikerer at den er tilpasset den enkelte bruker. Dette sier riktignok ingenting om hvorvidt brukeren selv må ha tilrettelagt den, eller om noen andre kan ha gjort det for ham.
Learning - læringsbegrepet i livslangt perspektiv, ikke kun knyttet til skole og undervisning.
Environments - omgivelser for læring, med andre ord, som er spesielt tilpasset den enkelte bruker.
Når vi snakker om PLE så refereres det vanligvis til digitale læringsressurser, og i dag spesielt til web2.0 ressurser, for å utnytte de muligheter for læring som finnes.
Et PLE handler mye om hvordan vi setter disse web2.0 ressursene i system, hvordan vi utnytter de ressurser for kunnskap og læring som er tilgjengelig for oss. Hvilke verktøy ønsker vi å bruke, hvilke verktøy er mest hensiktsmessige for å få den kunnskapen vi trenger og ønsker når vi ønsker den, og på en måte som best tjener vårt behov?
“The illiterate of the 21st century will not be those who cannot read
and write, but those who cannot learn, unlearn, and relearn.”
Alvin Toffler
Det foregår en utdanningsrevolusjon på nettet. Lærestoff fra hele verden gjøres tilgjengelig for alle. Millioner av bøker skannes inn, instruksjonvideoer produseres i høyt tempo og forelesninger streames. Utallige lærere gjør sine opplegg tilgjengelig og tilgangen på spillbaserte læringsprogrammer er enorm. Flere og bedre onlinekurs tilbys over hele verden. Det meste av dette er helt gratis! Det er opparbeidet en fantastisk dugnads- og delekultur når det gjelder utdanning på nett. Alle kan lære alt, av alle - overalt! Når man legger til at alt dette lærestoffet er tilgjengelig på smarttelefonen de fleste har med seg i lommen, da må revolusjon være ordet å bruke.
Dagens teknologi tilbyr elevene tilgang til endeløse mengder av informasjon om alle emner vi underviser på skolen. Det handler ikke lenger bare om hvem som har informasjonen i hodet, men om hvem som kan finne informasjonen raskest og hvem som vet hva man skal gjøre med informasjonen man finner. Det handler om hvem som klarer å skille ut den viktigste informasjonen og forstår hvordan man kan utnytte den. Det handler om hvem som klarer å bearbeide informasjonen, gjøre den til sin egen og kunne presentere den for andre.
Hvis vi vil forberede elevene på den fremtiden de skal leve i, må skolen lære elevene hvordan de kan utnytte webteknologien til å lære. Dette vil være helt avgjørende ferdigheter i vårt århundre. Mange yrker som vil være vanlige om noen få år, kjenner vi ikke til idag. De fleste vil ha behov for å lære hele livet. Tilgangen er der, hvis du vet hvordan du skal utnytte den. Anbefaler denne boken:
En stadig økende andel av barn og unge har en smarttelefon i lommen. En smarttelefon er en kraftig datamaskin med nesten ubegrensede muligheter, likevel ber vi elevene slå den av i skoletiden. Dette til tross for at de fleste skoler har for få pc'er til å dekke sine behov. Det er på tide å tenke helt motsatt: La elevene bruke smarttelefonene sine i klasserommet - Bring your own devices, som de sier i USA. Mulighetene er mange: kalkulator, orbøker på alle språk, oppslagsverk, foto, film, redigering, skrive, regneark, presentere, digitale kart, gps, læringsressurser av alle slag, all verdens musikk.... Hva venter vi på? Elevene har alltid telefonen på seg og kan gjøre skolearbeid hvor som helst og når som helst. Det finnes opplagt utfordringer i forhold til sikkerhet, sosialt press m.m. Men mulighetene er så store at vi bør kunne finne løsninger.
.JPG)
